Du er her

Systematisk bruk av kvalitetsregister i psykiatrien

Bakgrunn

Det finnes elleve svenske, nasjonale kvalitetsregistre innenfor psykiatrifeltet, men sammenlignet med registre på mange andre diagnosefelt har utviklingen gått langsomt og dekningsgraden er lav. Det finnes således et stort potensiale i en systematisk bruk, for eksempel for kunnskapsstyring på strategisk nivå, oppfølging på virksomhetsnivå samt som kommunikasjonsverktøy i møtet mellom pasient og behandler.

Utfordring

Sammen med kvalitetsregistrene i psykiatrien i to svenske landsting utførte Sirona et utviklingsarbeid for å forbedre datakvaliteten og øke bruksområdet med mål om å utvikle virksomhetene.

Gjennomføring

I dette oppdraget kombinerte Sirona såvel kvantivative som kvalitative metoder. Som et første steg ble det gjennomført en kvantitativ analyse basert på sammenkobling av kvalitetsregisterdata med landstingets behandlingsdata. Analysen inneholder en beregning av dekningsgrad per register og enhet, samt en medisinsk granskning av registrering gjennom sammenligning mellom ulike enheter og landsting med hensikten å undersøke ulikheter i dekningsgrad.

Parallelt ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer med representanter for de berørte psykiatriske virksomhetene, landstingets psykiatriledelse samt et antall kvalitetsregistre. For å forankre resultatene og innsiktene i virksomhetene ble det etablert et grunnlag for virksomhetsmessig dialog. Arbeidet med grunnlaget bestod i å utarbeide eksempelanalyser ut ifra kvalitetsregistre og gjennomføre miljøanalyser av kvalitetsregistre utenfor psykiatiren for å identifisere gode eksempler. Dette ble kombinert med kvalitative konklusjoner om implikasjonene for virksomheten og om hvilke spørsmål som bør analyseres videre. Workshops ble gjennomført med representanter fra landstingene og virksomhetene for å skape et felles tilstandsbilde og for å skape delaktighet og motivasjon til forandring. Dette ga mange nye innsikter og stimulerte virksomhetene til å selv komme på ideer til forbedringer. Registreringen i kvalitetsregistre har tradisjonelt vært lav og det handlet om å arbeide med en kulturforandring for å øke registreringen.

Resultat

Prosjektet resulterte i en komplett tilstandsrapport og analysemateriale for deltagende landsting. Dette bidro med 1) nye innsikter om psykiatriske kvalitetsregistre og deres bruk, 2) identifisering av gode eksempler for en dypere og utvidet diskusjon om hensikten med psykiatriske kvalitetsregistre og 3) innsikter om registres bruksområder i virksomhetsutvikling. Kunnskapsdeling og spredning av resultatene skjedde blant annet på SKLs (Sveriges kommuner og landsting) Nationella Kvalitetsregisterkonferens. Effektene av prosjektet ble et fortsatt konsentrert kvalitetsutviklingsarbeid.