Du er her

Studie om forbruk av helsetjenster for pasienter som er smittet av resistente bakterier

Bakgrunn

Folkhälsomyndigheten (svenske Folkehelseinstituttet) fikk i oppdrag av den svenske Regjeringen å utvikle, teste og validere en modell for helseøkonomiske beregninger av antibiotikaresistens for å bedre kunne bedømme dets konsekvenser for samfunnet i form av sykelighet, dødelighet og utgifter. For å utvikle modellen krevdes det inputvariabler og merkostnad på individnivå.

Utfordring

Sirona fikk i oppdrag å identifisere og beregne eventuell økt eller dyrere forbruk av helsetjenester og legemidler som bærerskap og infeksjon av de meldepliktige resistente bakteriene (MRSA, VRE, PNSP samt ESBL) medfører sammenlignet med motsvarende følsom bakterie.

Gjennomføring

Gjennom en kompleks registerstudie med data fra flere ulike kilder på nasjonalt og regionalt nivå, ble det beregnet merkostnad for forbruk av helsetjenester og legemidler for multiresistente bakterier. De beregnede merkostnadene ble verifisert med journalgranskning. Videre ble det gjennomført dybdeintervjuer med smittevernsleger og -sykepleiere for å vurdere kostnader for smittesporing og sanering.

Resultat

Resultatene viste at pasienter med reistente bakterier har i gjennomsnitt høyere pleiekostnader enn pasienter med motsvarende følsom bakterie. Dessuten ble det påvist at pasienter med resistente baterier ha høyt forbruk av helsetjenester selv året før smittetilfellet samt at kostnader for smittesporing og sanering utgjør en liten del av den totale pleiekostnaden.